I takt med den hastige utviklingen i samfunnet stilles det nå helt nye krav til politiet, både faglig, teknologisk og ressursmessig.
Internett og moderne teknologi har ført til lovbrudd som tidligere virket utenkelige, og politiet må nå navigere en mer kompleks og digital virkelighet enn noen gang før.
Vi befinner oss midt i en teknologisk revolusjon, kanskje den mest betydningsfulle siden den industrielle revolusjonen.
Kunstig intelligens og digitalisering har åpnet dører til enorme muligheter for samfunnsutvikling, men de har også ført med seg nye, alvorlige utfordringer.
Teknologien er ikke forbeholdt de lovlydige; kriminelle har også tatt den i bruk.
Verktøy som kunstig intelligens, kryptering og digitale plattformer har utstyrt kriminelle med økt kapasitet, effektivitet og anonymitet.
Kriminaliteten har blitt mer profesjonalisert, og trusselen fra organiserte kriminelle nettverk er mer presserende enn noensinne.
Disse nettverkene utnytter tillitsbaserte offentlige ordninger og utgjør en reell trussel mot samfunnets mest kritiske funksjoner.
De opererer ikke bare i de tradisjonelt kriminelle sfærer, men infiltrerer også lovlige strukturer og økonomien.
I Sverige har kriminelle nettverk stjålet store summer fra velferdssystemet.
Det ville være naivt å tro at slike ting ikke skjer i Norge. De som rammes hardest er som oftest de mest sårbare, som mister den støtten de er avhengige av.
Nylig har vi fått opp øynene for begrepet «Violence as a service», som beskriver kjøp og salg av voldshandlinger som en tjeneste.
Kriminelle nettverk annonserer voldsoppdrag på plattformer som Snapchat og TikTok, der de rekrutterer unge med løfter om lettjente penger.
Flere ungdommer er under etterforskning for å ha deltatt i slike oppdrag, og markedet for kjøp og salg av kriminelle tjenester ser ut til å vokse.
Digitaliseringen har også medført en dramatisk økning i seksuelle overgrep mot barn.
I 2024 ble det registrert nesten 3000 unike IP-adresser som lastet ned overgrepsmateriale i Sør-Øst politidistrikt.
Vårt politidistrikt får flere tips om internettrelaterte overgrep enn noen andre i landet, ofte via sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook.
Politiet ser barn og unge dele bilder frivillig, bare for å oppdage at disse spres uten deres samtykke. Det har også blitt rapportert om barn som selger seksuelle bilder og videoer av seg selv, samt videoer som viser grov vold og overgrep.
I tillegg er grooming blitt en alvorlig bekymring, med voksne som prøver å komme i kontakt med barn for å begå overgrep. Kunstig intelligens har ytterligere komplisert situasjonen ved å muliggjøre fremstilling av manipulerte bilder og videoer, noe som har økt omfanget av digitalt misbruk ytterligere.
På samme måte har bedrageriene økt, i takt med den digitale utviklingen, som en moderne form for bankran.
Ifølge Økokrim nådde tapene fra anmeldte bedragerier over 2 milliarder kroner i 2024.
Det er grunn til å tro at mørketallene er betydelige, ettersom mange velger å ikke anmelde. Pengene som blir stjålet, brukes ofte til å finansiere ytterligere kriminalitet, og koblingen mellom økonomisk svindel, vold og kriminelle nettverk blir stadig mer uttalt.
Kriminaliteten har blitt mer kompleks, grenseoverskridende, og utpreget digital.
Spørsmålet som gjenstår er om politiet har fått de verktøyene de trenger for å møte disse utfordringene. Ifølge Norges politilederlag, er svaret dessverre nei.
Politiet har et betydelig digitalt etterslep, ikke bare når det gjelder teknologi, men også kompetanse og ressurser.
Nesten alle dagens saker har digitale elementer som krever innhentning, sikring og analyse av data — oppgaver som tar både tid og ressurser.
Moderne etterforskning forutsetter mer tid, bedre kompetanse og mer avansert teknologi, og det krever derfor et betydelig løft.
Regjeringen har presentert sitt budsjettforslag for 2026, og vi håper det legger til rette for at politiet kan møte dagens komplekse kriminalitet.
Folk fortjener et politi som er rustet til å beskytte dem.